Vår og en ny lekekamerat!

06/04/2012 Leave a comment

Yatzi har fått en ny lekekompis, som bor rett over gata vår! En helt annen type hund enn de andre kompisene hennes, for dette er nemlig en såkalt “Alaskan Husky”. Det vil si en blanding av de to rasene Alaskan malamute og Siberian husky, polarhunder. Alaskan malamute er store, kraftige trekkhunder som gjerne kan løpe i time etter time. Siberian Husky er det samme, men noe slankere og mindre enn Malamutene. Siberian Husky er regnet for å være raskere til å løpe.

Foreløbig har valpen fått navnet Joker, og det blir han sannsynligvis hetende. Han kom den 1.april til noen venner av oss. Det ble raskt klart for alle at han hadde hatt en tydelig tøff start i livet. Han kom fra et sted som hadde et helt hundespann + et kull valper. Alt skulle selges fordi vedkommende skulle legge opp med hundekjøring pga tidsmangel eller hva det var. Det virket nesten som eieren/eierne ikke hadde hatt tid til det mest elementære med valpene heller, faktisk. Da valpen kom i hus, var den radmager og illeluktende. Jeg var bortom for å hilse på det nye familiemedlemmet første kvelden allerede, og jeg ble nesten sjokkert over hvor tynn og beinete det stakkars 10 uker gamle dyret var! Og så oppførte den seg merkelig til valp å være… den var mistenkelig rolig, og man skjønte egentlig raskt at den rett og slett var så rolig av mangel på energi! Den var så feilernært/underernært at den ikke orket å være i særlig bevegelse, og ikke herje på typisk vanlig valpevis. Den gikk litt bortover, så la den seg ned og hvilte, hele tiden. Skikkelig “sløv” var den, stakkars liten.

Da de ga den mat, så kastet den seg over det som en ulv og prøvde nærmest å gape over hele skåla på èn gang! Helt utsultet, stakkars.

Den fikk en tur til veterinæren etter et par dager, og skikkelig egnet mat ble kjøpt inn for en sånn “liten” tass. Jeg sier “liten” i gåseøyne, for han er allerede omtrent like høy som Yatzi, mangler bare et par cm i mankehøyde! Hehe! 😀 Heldigvis, etter noen dager med 5-6 måltider om dagen og skikkelig ernæring, begynte valpen å kvikne til og orke litt mer. Den er fremdeles litt slapp til å være en 11 uker gammel valp, men nå orker den å leke og uten å måtte legge seg ned hele tiden og hvile.

Jeg skjønner ikke hvordan noen klarer å gjøre sånt mot små, uskyldige valper, jeg! De må rett og slett ha sultet! Jeg tror dette valpekullet sannsynligvis har gått for lut og kaldt vann. Det så ut som de bodde i et fjøs eller noe på annonse-bildet. Greit nok for polarhunder å bo ute eller i uthus. Det tåler de. Men verre er det om valpene bare har fått kastet til seg mat sammen med et helt spann voksne sledehunder da, og så er det opptil hver enkelt om de får karret til seg mat den dagen…Eller kanskje ingen har fått mat i det hele tatt, enkelte dager? For mat har det helt klart manglet…. veldig!

Uansett, han har det bedre nå og vil bare bli sterkere og sterkere i de kommende ukene. Snart er det ingen søt og liten valp lenger, men en stor, sterk og flott Alaskan Husky som kan trekke hvem som helst overende…! 😉 Valpetiden går fort, og vi får bare håpe at riktig og tilstrekkelig ernæring ikke kom for sent, sånn at han kanskje slipper unna det uten noen form for varige mèn eller lignende.

Jeg har et bilde av lille sjarmtrollet Joker her, og flere blir det nok i fremtiden, når han og Yatzi leker sammen :- )

Det jeg også har, er en bildeserie av Yatzi og Chico, knipset i går (5/4-12). Da var han på besøk i hagen vår igjen for en runde med heftig lek 🙂 Det er jo båndtvang også nå, så dette er liksom hundenes sjanse til å få løpe “fritt” og herje ( i en inngjerdet hage) uten bånd på!

Noen av bildene er ikke så skarpe som jeg kunne ønske, men jeg øver fremdeles med innstillinger o.l. på kameraet. Har egentlig aldri brydd meg om å eksperimentere med innstillinger på det, selv om jeg har hatt kameraet i flere år! (Canon EOS 400 D speilrefleks)

Tekst over hvert bilde.

Yatzi og Chico setter tennene i hverandre :- )