En fin bok!

Jeg leste for en tid tilbake siden om diverse bøker i et hundemagasin, bøker som har hund som tema. Flere bøker var nevnt, blant annet Jack Londons bøker selvsagt, men de leste jeg som barn –  flere ganger. Har iallefall den ene boka enda; “Når villdyret våkner”. Tror faktisk jeg skal lese den om igjen en dag, sitte ute på terrassen og lese i sola :- )

Det var en bok som var nevnt i magasinartikkelen som jeg bare måtte å kjøpe, fant jeg ut, og den heter “Red Dog“, eller “Røde Hund“. Den fantes ikke å få tak i på norsk på nett, jeg søkte rundt og fant den i nettbutikker her og der, men det sto bare at den ikke var i salg lenger. Men jeg leser like gjerne, eller kanskje aller helst, engelsk. Det er en super måte å vedlikeholde og utvikle engelsk-kunnskapene sine på, om man til stadighet både hører og leser engelsk. Engelsk hører jeg daglig på tv, engelsk leser jeg også omtrent daglig. Så, fra supernettstedet for bøker; Amazon.com, så bestilte jeg “Red Dog” av Louis de Bernieres. Den kom ganske kjapt i posten, og  førsteinntrykket da jeg sto med boka i hånda var at det var litt synd den var såpass liten. Det er ingen tjukk bok. Men jeg gledet meg likevel veldig til å lese den. Den handler om en omstreifende, fri sjel; en hund av rasen Australsk Kelpie. Historien foregår på 70-tallet i Kelpiens hjemland Australia. Red Dog eies av ingen, og ingen vet riktig hvor han opprinnelig kom fra, men hans spesielle og vennlige sjel blir elsket av mange. Han kjenner alle i hele nordvestre Australia, og farter rundt ved å ta haik med folk i biler og busser. Hans reisemetode gjør at han kan bevege seg milevis i alle retninger, og folk kjenner ham i hele nordvestre Australia. Han blir beryktet.

Boken er rett og slett deilig å lese, men jeg må tilstå at jeg felte noen tårer på slutten av boken…. Anbefaler alle som liker hunder å lese den boken! ♥

Igår gikk jeg tur med Yatzi som vanlig, og på veien hjem passerte vi på veien hagen der Alex bor. Og plutselig hører vi intens piping fra et sted. Først så jeg ikke noe, men så plutselig fikk jeg øye på en snute som stakk ut mellom stakittplankene i porten. Det var Alex, som klaget over at vi bare gikk rett forbi uten å hilse! Det går jo ikke an, så vi stoppet og gikk bort. Jeg åpnet hagegrinden og gikk bort til døren for å ringe på. Fikk nemlig et innfall, jeg kunne jo låne med meg Alex hjem en stund, så han og Yatzi fikk leke fra seg i hagen vår. Det var deilig sommervær og varmt ute, så det ville bare være kos :- ) Det var bare sønnen i huset hjemme da jeg ringte på, men han sa det var helt greit (han kjenner meg  jo litt fra før) og lot oss låne hunden med hjem.

På vei opp gata så hang Alex som et stramt slips foran oss i båndet sitt, han visste nemlig nøyaktig hvor vi skulle hen og det hastet visst for han å komme dit, så det så! 😀

Jeg åpnet hageporten hjemme, og slapp dem begge løs fra båndene, og de styrtet avgårde som en virvelvind, side om side. Rett ut på gresset og tumle rundt. Det er stas, det, å få leke med sin beste venn!

Nå har vi vært heldige med sommertemperaturer og strålende sol i lang tid i mars-måned, men alle gode ting kommer til en ende, sies det jo… og nå sier værvarselet minusgrader på natten, bare tre grader eller noe på dagtid og muligheter for snø (!) på førstkommende søndag! Urk…! Det var som bare… nå som alle har begynt å venne seg til tanken på at sommeren var kommet, så snur Moder Natur på flisa og gir oss bakenden igjen! Surt!

Får håpe værmeldingen er feil… jeg vil ha sol og mange plussgrader, jeg! 🙂

Alex og Yatzi i full lek i hagen: