Yatzi fyller ett år i dag! ♥

Nå har jeg ikke lenger enn valp, men en ung voksen hund, for Yatzi har fødselsdag i dag, 17. februar. Hun er ett år i dag. Jamen føler jeg trang til å si det som så ofte sies; “Tiden flyr fort!” Synes det var ganske nettopp hun stabbet rundt på plenen her på de ustø små valpebeina sine :- )

Dagen er feiret med hele to godsaker for Yatzi; først en tørket oksemuskel som hun fikk tygge i seg. Det gikk overraskende fort…! Ikke så lenge etterpå, satte jeg i gang med matlagingen for helga; en stor gryte spansk lapskaus. Den skal koke i hele tre timer, så kjøttet er så mørt at det smelter i munnen! Nammenam! Til denne retten hører det kjøtt, nemlig bogkjøtt med bein. Dette kjøttbeinet skjærer vi av og gir til Yatzi, og i dag lot vi det sitte igjen litt ekstra kjøtt på det når vi ga det til henne. Hun ble helt stiv i blikket og løp rett inn i stua med kjøttbeinet i munnen, for å legge seg på et rolig sted å gnage det i fred 🙂

Nå er det renplukket for hver minste lille kjøttslintre, men margen er igjen, og den lukter tydeligvis veldig fristende, for Yatzi gnager i vei på det ennå. Legger det fra seg en stund (gjemmer det under en pute i sofaen eller noe….) og så går hun og finner det igjen og gnager litt til! Bursdags-voffsen min! ♥

Den siste uken som har gått (6 dager) har jeg vært syk. Syk for første gang siden jeg sluttet å røyke for 15 måneder siden! Lå rett ut med feber og influensasymptomer i tilsammen 6 dager.  Jeg orket ikke gå noen lang tur med Yatzi under sykdommen. Men fikk ordnet så hun fikk lekt et par ganger i hagen med et par av sine flotte hundevenner. Førstemann ut var Pondus, han kom en tur første dagen jeg var syk (forrige lørdag). Det var Inge som tok med Yatzi ut i hagen mens hun lekte. Pondus er en Parson Russel terrieren som eies av en i klassen til Daniel. Disse lekestundene er utrolig flott trim for bikkja, for en halvtimes intens løping og leking med en annen hund i hagen innebærer mer mosjon enn jeg får til på en vanlig tur med henne, selv om jeg går i en time. En lekestund i hagen innebærer derfor vel så bra mosjon for hunden.

Bilde: fra mandag, lek med Alex i hagen

(bloggen fortsetter under bildet)

Så kom mandagen, og jeg trodde jeg at var på bedringens vei, og inviterte en av Yatzi’s lekekamerater på besøk i hagen; Alex, en skikkelig kul fyr av rasen Lancashire Heeler! :- )Etter førti minutter var lekestunden over, og da jeg kom inn kjente jeg at jeg hadde vært litt overmodig da jeg trodde jeg var på bedringens vei. I løpet av kvelden og natta ble jeg skikkelig dårlig, fikk full feber og ble liggende i ytterligere 2½ dag! Sykdommen har medført at det ikke ble noen tur på Yatzi på en ukes tid omtrent, og det er lenge!

Begynte så smått og føle meg noe bedre i går, og i dag var jeg enda bedre da jeg våknet. Så nå følte jeg at jeg ikke kunne utsette det lenger, og bestemte meg for å gå tur med Yatzi igjen, uansett sykdom. Jeg hadde planlagt en tur som er på 5½ km, men stoppet etter ca 3,6 km og kjøpte marsvinfôr hos den lokale veterinæren. Den sekken med fôr veier hele 4½ kg, og det var i drøyeste laget å drasse den tunge sekken i hendene hele veien hjem (som var ca 2 km derfra). Derfor ringte jeg gubben, og han kom og hentet oss. Det var godt! Etter å ha ligget på ryggen i seks dager føles beina blytunge plutselig. Må få opp tur-rutinen igjen så fort som mulig 🙂

 

Her er noen bilder jeg tok av Yatzi i dag, på selve 1-års dagen hennes! :- )