Regner barnåler i skogen

Siden det nye gps tracking-leketøyet mitt er så nytt, må jeg bare poste Sports-Tracker kartet fra mobilen min etter dagens tur i dag også 🙂 Gøy dette her, og se hvor lange turene faktisk ER, ikke bare hva man tror! Blir nok litt posting av sånne ting den nærmeste tiden, mens jeg “går opp” og måler opp de forskjellige løypene jeg pleier å gå.

Det så først ut som det var noe krøll med selve nettsiden Sports-Tracker nå i dag, for jeg forsøkte tre-fire ganger og laste opp dagens tur. Fikk melding om at den er “uploaded”, så alt så ok ut fra mobilen, men den dukker ikke opp på nettet. Men akkurat som i går så tok det noe tid, og det gjorde det i dag også. Jeg forsøkte å logge meg ut til slutt, og så rett inn igjen, og da plutselig var dagens kart og turdata på plass.

Nå har høstvindene begynt, og da vi gikk på tur i dag så regnet det bokstavelig talt barnåler fra furutrærne i skogen. Måtte plukke ut noen av håret underveis. Det er regn i lufta, og siden jeg ikke ville bli overrasket av et uvær på tur, tok jeg den korteste turen i dag; opp til vanntårnet. La inn en god løkke rundt vanntårnet, for da tipper lengden på turen (i tid) akkurat over en halv time, inkl stopp for å snuse. Hadde egentlig tenkt å legge til samme ruta som i går, sånn at vi totalt ville få over en time. Men jeg kjente yr i lufta og noen små regndråper på pannen så vi avsluttet turen da vi kom ned til veien igjen. Dermed ble det bare en halvtime å spore på Sports-Tracking i dag.

Her er dagens tur til vanntårnet. Det er jo egentlig bare DEN lille stubben av en tur da! Kun 1.75 km.

Vi møtte to huskyer i bånd på slutten av turen idag, og det var bra jeg hadde Yatzi i bånd da for hun ble ganske oppskjørtet ved synet av de andre hundene som vanlig, og ville haste litt forover. Hang i enden av båndet foran meg. Tullejente. Jeg skjønner meg ikke på dette!

Noen ganger er å møte andre hunder tålelig greit, og andre ganger stikker hun av og blir helt tullete, og atter andre ganger igjen (små hunder) så vil hun veldig gjerne hilse. Jeg skjønner logikken i det siste. Og jeg trodde jeg hadde skjønt hvilken type hunder hun ikke vil møte og hvilke som er greie. “Jo lavere hund, jo bedre er det” mener Yatzi vanligvis. Inntil i går, da viste det seg at det var feil, det jeg trodde. Vi møtte vi en liten dachs, og da tenkte jeg selvsagt “Den er vel grei, hun pleier alltid å like små hunder”, og trodde vi var trygge. Foretok meg derfor ikke noe (kallet henne ikke inn, og satte ikke på bånd e.l.). Men Yatzi forandret opplegget denne gangen, og syns åpenbart den vesle dachsen var utrolig skummel, enda den bare gikk der bak eieren sin og passet sine egne saker uten å bry seg om henne. Yatzi bråsnudde og ilte avgårde i samme retning som vi kom fra. Typisk. Men denne gangen løp hun lenger enn vanlig, og jeg måtte snu og gå tilbake for å finne henne, for hun stoppet ikke og snudde ikke da jeg ropte (det pleier hun jo). Hun nølte litt, jeg så at hodet hennes dreide seg ved lyden av stemmen min, men hun løp likevel. Hun løp opp til venstre i veikrysset, men jeg ropte ennå høyere, og da skimtet jeg såvidt pelsen hennes komme susende ned igjen og heller forsvinne litt opp veien til høyre i det fjerne.

Enden på visa var at jeg måtte gå mange meter bakover i “løypa” for å hente og finne henne. Heldigvis kan man kanskje si, så svingte dachs og eier av turveien og forsvant opp til venstre. Yatzi sto da et stykke opp i veikrysset mot høyre, og våget derfor da og komme løpende tilbake til meg. For som vanlig; så fort den andre hunden er ute av syne eller ikke nærmer seg henne head-on, så er det greit. Hun liker definitivt ikke at de kommer gående i mot seg. Men hun fulgte heldigvis til slutt med meg igjen da dachsen var forsvunnet, og vi gikk som vanlig videre.

Hvis det ikke regner i morgen, skal vi gå helt bort til Langhus-senteret til fots, og muligens gå veien tilbake igjen også. Samtidig tenker jeg det er lenge siden Yatzi har kjørt buss, så kanskje vi skal vedlikeholde miljøtreningen litt. Hun kjørte buss mange ganger i starten, men nå er det lenge siden sist. Har bare blitt bilkjøring. Vi får se an været i morgen. Er det klar himmel så går vi vel tilbakeveien også til fots. På Langhus-senteret skal vi gå innom Smådyrklinikken og der skal vi veie den lille trulta vår. Hun er ikke tynn, men ikke tjukk heller, selv om hun er littegrann over hva jeg ville foretrekke mht hold. Hun er “i godt hold”, som det heter. Siden baderomsvekta her viser forskjellige tall fra gang til gang, stoler vi ikke på hjemme-veiingen, så det blir Smådyrklinikkens dyrevekt.

Bare for å ha nevnt det, i tilfelle noen tvilte på det, det er skikkelig slitsomt å ha en hund som er dårlig i magen…. Fikk litt for mye fårekjøtt i går hun ikke skulle ha fått. * NOTE-TO-SELF* Ikke gi Yatzi mer fårekjøtt!

“In the dog house today….“