Stor bildeblogg : TO foto i minuttet! DEL 1

Dette blir litt av en bildeblogg! Hele 65 bilder fra turen i dag har jeg liggende på pc’en, klare og ferdig bearbeidet til dagens blogg. Men…vet ikke om det er så lurt å legge ut alle sammen…? Jeg har vel ikke ubegrenset med bildeplass hos WordPress? Hva har man der egentlig? Og kanskje folks pc’er låser seg av all bildemengden, hvis jeg hadde lagt ut 65 bilder på èn side…? Men jeg løser det sånn – jeg legger ut hele bunten, men delt i to! Ene delen i dag og resten i morgen. Selv liker jeg veldig godt å sitte og se på bilder, og jeg håper det er flere som gjør det også! :- )

Knipset alle sammen på en relativt kort tur, bare litt over en halvtime lang, på den faste “ruta” jeg tar når jeg bare skal en kort tur; en tur opp til og rundt vanntårnet. Denne gangen hadde jeg endelig med mitt eget kamera, Canon EOS 400D, et speilreflekskamera jeg kjøpte for noen år siden. Fikk omsider rotet meg inn på kottet, fant Canon-ryggsekken min og i den lå bærereimen til kameraet – helt ubrukt. Fremdeles innpakket i plast. Fikk montert den på kameraet og hang det rundt halsen før jeg gikk avgårde. Følte meg nesten som en turist på mitt eget hjemsted, hehe, med det digre kameraet dinglende på magen! :- )

Yatzi i bånd, før vi skal over bilveien som  fører oss til skogkanten

Nå som det er så fuktig og bløtt i skogen, så kryr det av sopp. Folk sier at det er så mye spiselig sopp i skogen og plukker kantareller i massevis. Men jeg har ikke sett en eneste kantarell, jeg! Kanskje det er fordi jeg sjelden eller aldri beveger meg vekk fra stier og veier (av redsel for å gå meg bort…)? Går man på stier og veier, går man jo der de fleste andre går også, og førstemann som ser den spiselige soppen, plukker jo kantarellen. Det er vel ingen igjen til meg da…! Det er nok av andre sopper å se på skogbunnen, men jeg regner med at de ikke er spiselige, de som står igjen. Vi møtte en soppsanker på turen i dag forresten, en dame med soppkurv som gikk og speidet blant blåbærtuene. Hun fant nok ikke noe der hun gikk, for hun bøyde seg ikke og plukket noe så lenge jeg kunne se henne. Personlig har jeg ikke plukket sopp siden jeg var barn, og den eneste soppen jeg pr i dag hadde våget å plukke OG spise er kantarell, for den karakteristiske knallgule soppen er den eneste jeg kjenner igjen. Aner ikke hva den smaker en gang, jeg…! 🙂

Denne sopptypen er det mye av; såkalt “vanlig lysebrun sopp”…!

Turen i dag gikk altså til vanntårnet på toppen av åsen her vi bor. Veien opp går vi på grusvei, og veien ned går vi på en sti gjennom skogen. Det er det jeg pleier å gjøre. Knipset i vei bilder og trengte nesten ikke slå av kameraet mellom hvert bilde. Knips her og knips der – det ble utrolig mange bilder! Noen ganger knipset jeg i farten uten å stanse opp, men det er dumt. De bildene blir bare “blurr”, og det ante meg, for det var en hel del jeg måtte slette når jeg kom hjem. Ca halvparten av alle tatte bilder ble slettet når jeg så over bildene på pc’en hjemme. Jeg bare gikk og gikk og knipset i vei hele tiden. Det var gøy! 🙂

Jeg driver forresten og planlegger litt innkjøp av gode vinter- og høstklær. Har funnet en parkas-jakke hos Outnet.no  som jeg kunne tenkt meg til vinterens mange turer med hunden! Den ser utrolig varm og god ut, her tenker vi nytte og ikke så mye fashion. Den dekker godt over og luner rumpa og langt ned på lårene. Men jeg har nettopp bestilt og mottatt en ny, fôret Fjällräven turbukse (til vinterbruk), også den kjøpt hos Outnet, så nå må den parkas-jakken eventuelt vente litt  –  kanskje oktober eller noe sånn.

Første sniff i gressbuskaset

“Interessant….!” tenker Yatzi. Vi tar oss god tid på tur, så Yatzi får snuse masse hele veien

Her er starten på turveien opp til vanntårnet

Yatzi tusler foran meg bortover veien

Veien svinger seg oppover åsen

En av mange sniff og snus

Yatzi er blitt veldig mye mer opptatt av snusing de siste to-tre ukene…

Himmelen var helt blå og skyfri over tretoppene i dag. En flott tidlig høstdag! :- )

En bålplass innimellom trærne

Ferden går videre og slynger seg oppover åssiden

“Jada, jeg kommer, jeg kommer…!”

Mosen vokser tjukk i fuktig høstvær

Snart er vi oppe på toppen, bare èn sving igjen

Der kommer vanntårnet vårt til syne, passe mye tagget med grafitti…!

Dette er altså vanntårnet vårt, som forsyner hele åsen med vann!

En mobil-mast har vi også der oppe (tror jeg det er ihvertfall…)

Vi tar en sti som går til venstre for vanntårnet og går rundt det i en passe stor bue, for å forlenge turen litt

Snus!

Mange sånne steder i høstfuktig skog

Yatzi er flink og går langs siden, utenom søledammen

Det var alle bildene jeg legger ut i kveld. Resten av bildene fra turen kommer i morgen, DEL 2.